Hopp til hovedinnhold

Sikker håndtering av karbondioksid

Kunnskap er alltid den beste livsforsikringen.

Det er viktig å håndtere karbondioksid på riktig måte for ikke å utsettes for unødvendig risiko. Les Air Liquides råd om sikker håndtering av karbondioksid.

Karbondioksid (CO2) er en gass med mange gode egenskaper

Karbondioksid, CO2, er en gass med mange gode egenskaper, som utnyttes i en rekke industrielle prosesser, f.eks ved håndtering av næringsmiddel og drikker. Det er viktig at du håndterer gassen på riktig vis for ikke å utsette deg og dine medarbeidere for unødvendig risiko.

Karbondioksid er en fargeløs gass som er tyngre enn luft. Gassen har ingen lukt. Noen ganger kan den gi en stikkende følelse ettersom den kan løse seg i nesens slimhinner. Normalt forekommer ca 0,04 volumprosent Karbondioksid i atmosfæren og gassen dannes naturlig ved nedbryting av organisk materiale via forbrenning, gjæring, og fordøyelse. Karbondioksid har flere bruksområder: Kjøling, Pakking med beskyttet atmosfære, karbonisering av drikker, pH-regulering, sveising, og brannslukking. 

Risiko med karbondioksid

Karbondioksid påvirker mennesker

Karbondioksid tas opp i blodet via lungene. Allerede ved moderate mengder påvirker gassen respirasjonen så åndedretten øker. Det er viktig å kjenne til at man ikke får noe forvarsel i form av svimmelhet, og at bevisstløshet inntreffer raskt ved verdier over 10%.

Den høyeste konsentrasjonen av karbondioksid som skal forekomme ved kontinuerlig arbeide er 0,5% (nivå-grenseverdi, NGV).

Symptomer ved innånding av CO2-holdig luft

2–4%: Økt pusteaktivitet og hodepine.

4–6%: Hodepine, illebefinnende og oppkast. Kan føre til bevisstløshet om den rammede personen ikke kommer raskt ut i frisk luft.

>10%: Sirkulasjonsforstyrrelser som leder til koma og død.

Dårlig ventilerte områder er risikosoner

Typiske steder der ulykker med for høyt karbondioksidinnhold kan inntreffe er områder med dårlig ventilasjon, lukkede eller delvis lukkede rom, kjellerlokaler, kulverter m.m. Ettersom enhver gassinstallasjon har sine egne utfordringer skal en risikoanalyse gjøres for å utrede hvorvidt lokalet passer til oppbevaring og håndtering av karbondioksid. Karbondioksid er en tung gass som samler seg ved gulv og andre lave punkter. Gassen er derfor vanskelig å  lufte ut.

Sånn beskytter du deg mot ulykker

Kunnskap er alltid den beste livsforsikringen, dvs lær å kjenne risikoområder og sjekk hvordan du skal opptre dersom en ulykke inntreffer.

  • For å minimere risikoen for lekkasje må gassflaskene håndteres på riktig vis. Flaskene skal oppbevares fast forankret, helst lenket fast, i et stabilt underlag som f.eks en vegg. Les også om flaskebytte i neste stykke.
  • I kjellere og andre trange områder kan det med tanke på forebyggelse være verdt å vurdere et forbedret viftesystem for å få god luftutskiftning.
  • For å oppdage en eventuell lekkasje av karbondioksid behøver man kontinuerlig overvåkning av karbondioksidnivået, koblet til et alarmsystem som varsler ved for høyt innhold. Kontakt oss for informasjon om alarmutstyr.
  • Til og med risiko for kuldeskader forekommer. Hudkontakt med CO2-snø, Tørris (CO2-pellets), eller kalde ledninger kan gi forfrysninger på grunn av den lave temperaturen (-78 °C).

Gjør dette dersom en ulykke inntreffer

Om en ulykke inntreffer er det viktig å raskt sette inn akutt redningshjelp for å redde liv og begrense skader. Gjør følgende ved en ulykke:

1) Ring Redningstjenesten (112) og tilkall også øvrig hjelp i nærheten av deg.

2) Luft ut området! Åpne dører og vindu.

3) Gå aldri inn uten livlinje og ha minst én medhjelper som forblir utenfor risikoområdet.

4) Redde!

  • Før den skadde personen ut i frisk luft så raskt som mulig.
  • Ved åndedrettsstans, gi umiddelbart kunstig åndedrettsvern
  • Forsøk å konstatere om den skaddes hjerte slår, ved å kontrollere
  • pulsen. Om ikke – start hjerte- og lungeredning umiddelbart.
  • Fortsett redningsarbeidet til den skadde puster selv, eller medisinsk personell overtar ansvaret.
  • Bevisstløse personer plasseres i stabilt sideleie.

5) Informér! Informér ambulansepersonalet om at det dreier seg om et kvelningstilfelle og hvor lenge den rammede har vært bevisstløs.

Viktig å tenke på ved flaskebytte

  1. Kontroller at pakningen mellom flaskeventil og regulator er i god stand ved ethvert flaskebytte. En skadet pakning skal alltid byttes!
     
  2. Skru deretter på regulatoren for hånd.
     
  3. Stram til mutteren med nøkkel. Gjelder ikke regulatorer med håndmutter.
     
  4. Åpne flaskeventilen langsomt til den er helt åpen. Når det er tomt for gass i flasken stenges flaskeventilen helt. Regulatorens tilkobling løsnes forsiktig så denne blir trykkløs før den skrues helt av. Kontroller alltid at flasken er godt forankret, gjerne lenket fast, så den ikke kan falle over og forårsake skader.